Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale - nei det vil jeg ikke, jeg vil snakke om loffen, vår alles venn i brødveien, loffen sprø og fersk og rykende varm like fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut varmt deilig hvitt loffestoff og kom opp med etter handelen, loff åpnet av papiret i den ene enden og utminert alt av en tiårs pekefinger formår, skorpens gylne nybakhet lå vernende omkring og skjulte loffens åpning et stakket sekund - hva min mor kunne ha sagt i sakens anledning er glemt, levende tilbake står loffens varme innside, man blir tykk av å spise loff, sies det, det er ikke - mulig det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide mennesket du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg!)
Unnskyld at jeg lo. Denne var knallbra! Ikke så bra for dere eller den stakkars parasollen. Men passe bra komisk der den står.
SvarSlettHaha, ja men jeg greide å vrenge den tilbake! Så nå er den som ny igjen. :-D (nesten)
SvarSlettHelt utrolig! Viste den nettopp til mannen min, og vi trodde begge at denne var moden for dynga! Godt at du fikk skikk på den igjen da :o)
SvarSlett