Nå er det alt for lenge siden sist jeg var innom både min egen blogg og dere andres!! Dagene bare flyr av gårde.. Men nå er kåken ren og julepyntet, kaker, julegodt og medisterkaker er laget, ribba krydret og klar, alle gaver er pakket inn, duker strøket... Og et tre meter høyt tre på stua ferdig pyntet! Nå sitter jeg i sofaen og slapper av med en øl og film.
I morgen skal jeg ha gjester og steke ribbe. Håper jeg rekker en tur i skogen også, det er jo så fint med snøen og kulda nå!
Jeg vil ønske dere alle sammen en riktig GOD JUL! Klem fra meg.
Se! Dette er julekort-utsikten min. Bildet er tatt gjennom kjøkkenvinduet nå nettopp!
Er det ikke flott? Dette må være den vakreste desember noensinne! Jeg har så lyst til å ta med kamera og gå en tur i skogen. Men siden det tross alt er desember, og hvis logistikken skal gå opp her, så må jeg ut og handle istedet... Ha en vakker dag alle sammen!
I år skulle denne fantastiske oppfinnelsen testes ut: Uten knekk, eller melis som i mitt tilfelle, etter at jeg brant med så innmari et år, og ødela teflon-stekepannen. Men det er en helt annen historie..
Bare se her:
Denne biten var litt vanskelig. Etter at delene har stekt et par minutter og hevet seg, må man kutte kantene på nytt, og da hang formene seg fast. Neste gang skal jeg prøve å ha litt olje på de. Tror de setter seg lettere fast fordi det er plast i dem?
Det var også vanskelig å lage vinduene fordi formene satte seg fast i deigen da jeg skulle løfte de av etter å har trykket. Jeg måtte bruke en liten pinne for å dytte ned i vunduene før jeg fikk de løs..
Det er VIKTIG at disse bittesmå 'knaggene' blir riktig altså.. Den ene på bildet her knakk og jeg fikk litt trøbbel for å si det sånn. Veggen bikket nemlig over på siden da jeg skulle hekte det sammen, og da var det gjort. Men jeg har da greid å støtte det sammen på et vis, bare ingen kommer borti bordet som huset står på!
Pipa må limes på da.. også skal det jo pyntes. En dag. Neste år skal jeg få det til bedre tror jeg. Nå vet jeg at det lønner seg å kjelve deigen rett på bakepapiret, og littegranne tynnere enn jeg har gort med pepperkakehus før, ellers passer det dårlig sammen. Det var kjekt å slippe å lime sammen hele huset! Jeg bruker aldri knekk da, men melis. :)
Mange andre pepperkaker ble det også av to kilo deig!
På tide med en oppdatering på den søte lille baby-novemberkaktusen min! Sånn ser den ut nå, litt over ett år gammel:
Jeg fikk avleggeren av HildeSol i fjor høst, og den fikk jord på bena i februar. Den er babyen til denne superflotte kaktusen! Kanskje baby blomster neste år?
Jeg må jo vise frem adventlysene mine jeg også! De fine tallene i sink fikk jeg ikke tak i før på mandag, de kom ikke inn hos Kid her i byen før det. Fatet kjøpte jeg på salg i sommer. Jeg hadde en plan allerede da. :)
I går var det premiere på den nyeste HP, filmen. Del en av to. Verdens søteste datter var der, og hadde på seg dette skjerfet, som jeg hadde strikket til henne for anledningen:
Det er 1,88 m langt, dobbelt og i ull. Ja, det ble ganske digert.. Hihi. Hun frøs i alle fall ikke! Har du sett filmen, eller skal du?
Jeg er helt tom for bloggelyst og det blir lite fotografering på meg når det bare regner eller blir mørkt før jeg får rotet frem kamera... Kanskje i morra?
Jeg strikker litt innimellom. Nå har jeg strikket noen kjøkkenkluter i bomullsgarn, og et sitterunderlag som skal toves. Det har jeg aldri gjort før, så det blir spennende. Jeg har begynt på ett til også. Det var morsomt og lett å strikke.
Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale - nei det vil jeg ikke, jeg vil snakke om loffen, vår alles venn i brødveien, loffen sprø og fersk og rykende varm like fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut varmt deilig hvitt loffestoff og kom opp med etter handelen, loff åpnet av papiret i den ene enden og utminert alt av en tiårs pekefinger formår, skorpens gylne nybakhet lå vernende omkring og skjulte loffens åpning et stakket sekund - hva min mor kunne ha sagt i sakens anledning er glemt, levende tilbake står loffens varme innside, man blir tykk av å spise loff, sies det, det er ikke - mulig det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide mennesket du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg!)
