På tide med en oppdatering på den søte lille baby-novemberkaktusen min! Sånn ser den ut nå, litt over ett år gammel:
Jeg fikk avleggeren av HildeSol i fjor høst, og den fikk jord på bena i februar. Den er babyen til denne superflotte kaktusen! Kanskje baby blomster neste år?
Jeg må jo vise frem adventlysene mine jeg også! De fine tallene i sink fikk jeg ikke tak i før på mandag, de kom ikke inn hos Kid her i byen før det. Fatet kjøpte jeg på salg i sommer. Jeg hadde en plan allerede da. :)
I går var det premiere på den nyeste HP, filmen. Del en av to. Verdens søteste datter var der, og hadde på seg dette skjerfet, som jeg hadde strikket til henne for anledningen:
Det er 1,88 m langt, dobbelt og i ull. Ja, det ble ganske digert.. Hihi. Hun frøs i alle fall ikke! Har du sett filmen, eller skal du?
Jeg er helt tom for bloggelyst og det blir lite fotografering på meg når det bare regner eller blir mørkt før jeg får rotet frem kamera... Kanskje i morra?
Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale - nei det vil jeg ikke, jeg vil snakke om loffen, vår alles venn i brødveien, loffen sprø og fersk og rykende varm like fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut varmt deilig hvitt loffestoff og kom opp med etter handelen, loff åpnet av papiret i den ene enden og utminert alt av en tiårs pekefinger formår, skorpens gylne nybakhet lå vernende omkring og skjulte loffens åpning et stakket sekund - hva min mor kunne ha sagt i sakens anledning er glemt, levende tilbake står loffens varme innside, man blir tykk av å spise loff, sies det, det er ikke - mulig det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide mennesket du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg!)